|
|
|
|
Tidlig en morgen under årets jakt, gikk vi rolig ut på post. Været var bra og trekken sto riktig. Jeg hadde så vidt lagt meg ned, da stillheten flerres av et dypt drønn, da Stig Jensens 30.06 blir avfyrt. Det som skulle bli en vakker morgen, ble plutselig til et kaos. Over radioen kan man høre Stig’s stemme gå opp i fistel, da de første maydayropene blir slynget ut over eteren. ”Stig Kåre, kom og hjelp meg!!!! Jeg blør som faen!!” Det viste seg at Stig J. hadde vært litt for nærsynt og fått seg en karamell over neserota av kikkerten i det han fyrte løs. Vi fikk teipet han sammen og han er i dag innlemmet i den eksklusive ”halvmåneklubben” Flott kolle og ungdyr ble det også.!!
Etter tilslaget på kårenden hos Arne ble det etter forrige sesong raskt bestemt at Karstein og Paul skulle sove i samme rom, siden de snorket så jævlig. Første kvelden var Otto, som førstegangsjeger, veldig utålmodig etter å komme i gang med jakta. Litt over midnatt kunne husverten fortelle at det var mye dyr som gikk på en eng litt lengre ute i dalen. Otto ble i fyr og flamme, og etter litt kjøpslåing, ble Otto kjørt ut i traktor for å ligge på post til neste morgen. I mellomtiden hadde vi andre gått til sengs, for å være uthvilte til kommende dags jakt. Ved oppstarten kl. 0400 var det flere av oss i jaktlaget som undret seg om hvorfor Arne ikke hadde slått av traktoren da han kom hjem. Etter litt undersøkelse fant vi ut det var ikke traktoren som har duret hele natten, men Paul og Karstein’s snorking vi hadde hørt. Det hørtes rett og slett ut som en Ferguson som gikk på dårlig tomgang. Skrevet av Stig Kåre!
Som sagt er det mye som har hendt i de dager vi har frekventert Storlidalen. En historie er da Karstein skjøt en kolle og en kalv. Først skjøt han kolle og registrerte et godt treff, for kolla ”datt”. Deretter skjøt han kalven som danset i ring etter et treff. Da han skulle kikke på kolla oppdaget han til sin fortvilelse at den var borte. Et ettersøk var uunngåelig. Hunder ble lånt fra jaktlag i dalen og søket startet. Da de kom til elven, ble det midtveis i elven grunnet en kombinasjon av dårlig fottøy, høy alder og dårlig motorikk, foretatt noen dansetrinn som det fortsatt ikke er satt navn på, før Karstein gikk på hue i elva. Med hofta ut av ledd, ble han buksert som en lekter inn til land, og forsøkt transportert til slakterhuset. Dette var ikke så enkelt, men en av de lokale heltene hentet bil for å transportere pasienten ut av området. Da de så hvilken bil de kom med opp setervegen gjorde de store øyne, for det var ikke mindre enn en jaguar som kom sigende. Karstein ble lempet inn og transportert i hus, hvor han tilbrakte natten på kjøkkenet. Han hadde for store smerter til at vi klarte å få han opp trappen. Dagen etter fant vi kolla og alt var i den skjønneste orden. Skrevet av Stig Kåre!
|
|
Send e-post til
Geir A. Jenssen med
spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området.
|
