Til Jegeren!

Avslutt jakta i tide.

Man må alltid ha muligheten for skadeskyting i bakhode. Det er derfor viktig at jakten

avsluttes i god tid før det mørkner, slik at man har muligheten til minst 1,5 – 2 timers

ettersøk før det blir mørkt om uhellet skulle være ute. Senest en time før solnedgang bør

derfor jakta avsluttes for dagen.

Det finnes mange faktorer som gjør at det et skudd avfyrt under jakt mislykkes. Det å drive

jakt er i seg selv en risiko, fordi dyret vi skal felle ikke lar seg kontrollere i skuddøyeblikket. Vi skyter med andre ord ikke under kontrollerte forhold, som vi gjør på skytterbanen. Her vet vi at skiven står rolig, vi kjenner eksakt avstand og vi er innskutt på den avstanden.

Under jakt er flere av disse faktorene ukjent og vi beregner det vi observerer ut fra erfaringer vi har tilegnet oss. Alle jegere kan mislykkes. Før eller senere hender det også deg, og da må du vite hva du skal gjøre for å rette på det som har skjedd. Det er våre handlinger etter et ”mislykket” skudd som skiller på gode og dårlige jegere. Dersom en jeger påstår at han har bommet, bør jaktlederen be om bevis for at dette er riktig. (kule sitter i et tre mellom elgen og skytteren) Alt for ofte hender det som ikke har lov til å hende: Skytteren mener han har bommet, det blir ikke noe ettersøk og revesporene utpå vinteren forteller hvor elgen stupte, kanskje bare noen hundre meter fra skuddplassen. Noen ganger må vi la være å skyte. Hjorteviltet kan ofte komme eller stå i ”flokk” og en riflekule går lett igjennom et dyr og kan skade bakenforstående dyr. Det kan komme regn eller dogg på kikkerten som hindre god sikt eller manglende anlegg gjør det vanskelig å ”holde rolig”. I slike tilfeller skal det en god jeger til å la være å skyte.

Kritiser ikke.

Bare den som har sjansen til skudd kan avgjøre om det er hindringer i veien for å kunne

avfyre et skudd. Kritiser aldri en jaktkamerat om han har latt være å skyte.

Om vedkommende hadde skutt og skuddet hadde vært mislykket, ville jakt dagen og

kanskje neste dag vært ødelagt for jegeren og laget, som nå ville være opptatt med et

pliktig ettersøk.

Skyt ikke på flere dyr, før det første påskutte dyret er falt. Jegere måles ikke i antall nedlagt

vilt, men i evnen til å felle et dyr så jegermessig som mulig, og evnen til å holde igjen et

skudd om forholdene ikke er optimale.

Det er det første skuddet som er avgjørende. Da har vi mest kontroll på situasjonen. Er vi

usikre etter det første skuddet, skyter vi et nytt umiddelbart. Andre skuddet vil ofte være

mer preget av stress og plutselig er dyret borte.

Før eller senere hender det

Selv for den mest erfarne og forsiktige jeger kommer det før eller senere til å hende.

Påskutt dyr går videre. Dette er en del av jakten og alle jegere må kalkulere med at det vil

skje. Da gjelder det å gjøre det en ”jeger” skal gjøre. Først og fremst må du vite hvor du sto

når du skjøt. Merk plassen (godt) før du forlater den. Neste punkt er å merke seg stedet

dyret sto i skuddøyeblikket. Memorer flere referansepunkter og det beste er om du kan

dirigere jaktlederen eller andre til skuddstedet, fra skuddplassen.

Påskutte dyr reagerer forskjellig. Ved et ”perfekt” skudd i lunge/hjerteregionen vil dyret

kunne stå oppreist i inntil et minutt eller løpe videre over 200m, før det er tomt for blod og

faller dødt om. Dersom dyret faller rett ned, skal jegeren være oppmerksom. Dette tyder på

et skudd i takkene over ryggsøylen og vil gi umiddelbar lammelse. Dersom skuddet har

sneiet ryggsøylen, vil lammelsen slippe og dyret reise seg igjen. Dersom treffet er i rygg eller

lendevirvlene, er lammelsen umiddelbar og dyret blir på stedet, men et fangstskudd kan bli nødvendig.

Dersom dyret ikke er klar over jegeren før skuddet og for øvrig ikke er forstyrret, blir

reaksjonen på kuletreff ulike alt etter hvilken dyreart det dreier seg om. Elgen kan rykke til,

men stopper ofte på stedet. Rådyr derimot ruser ofte ut i skuddet.

Når dyret er påskutt, skal vi forsøke å følge det med øynene. Merk deg punkter i terrenget

langs dyrets fluktrute etter skuddet. Fremfor alt må du merke deg retningen dyret forsvant

i. Husk også at det er av stor betydning å kunne beskrive det påskutte dyret best mulig.

”kalv” ”okse m/ to takker” ”dyret halter på venstre frembein” osv.

Det er også viktig å se om det er andre dyr i følge, og kan gi en beskrivelse også på disse,

slik at forveksling kan unngås.

Dersom et skadeskutt dyr går videre, vil det så snart som mulig legge seg ned i sårleie når

det har funnet et sted dyret vurderer som sikkert. Dette kan være svært nær skuddplassen,

dersom dyret ikke har vært var jegeren. Er dyret imidlertid støkket kan det gå lengre før det

legger seg.

Rolig på skuddstedet.

Fordi det skadde dyret kan ha lagt seg i sårleie innenfor hørehold fra skuddstedet, må det

ikke forekomme høylydt prat eller annet bråk. Alle forberedelser til ettersøk og

skuddplassundersøkelse må skje rolig, stille og diskret.

Før skuddplassundersøkelsen bør jegeren kunne gjøre rede for følgende:

1 Hvor mange dyr var i følge?

2 Hvor mange har han skutt på, og hvor mange av disse falt, og i så fall hvor?

3 Utseende til det påskutte dyret – kjønn, aldersgruppe (voksen, ungdyr, kalv) og

utseende for øvrig.

4 Hvordan så de andre dyrene i følge ut?

5 Hvordan reagerte dyret på skuddet, og senere?

6 I hvilken retning dro det påskutte dyret og hvor forsvant det?

7 Hvor ble det av de andre dyrene i følget?

Påskutt hjort og skudd reaksjon

* Hjorten går for å være det mest hardskutte viltet vi har i Norge, og det er derfor svært sjelden at den går rett ned i smellen. Det er derfor svært viktig at en plasserer rene skudd i lunge/hjerte regionen.

* Ved påskyting av hjort er det viktig at en ikke gjør seg til kjenne før en er sikker på at den er død, vent i hvert fall 5/10 minutter før du gå frem til dyret.

* Erfaringer viser at skremte dyr med mye adrenalin i blodet kan løpe lenger etter skuddet, enn et dyr som aner fred og ro før skuddet.

* Et høyt lungeskudd eller i bakre del av lungene vil gi lengre fluktrute enn et lavt. Dette fordi det er mindre blodgjennomstrømning I øvre og bakre del av lungene. Et hjerteskudd betyr slett ikke at dyret blir liggende dødt på flekken. Så lenge hjernen har nok oksygen, løper dyret så fremt det er fysisk mulig.

* Det er ikke uvanlig at en hjort løper mellom 10 og 30 sekunder etter at det har fått et dødelig skudd i lungene.

* Større bukker tåler mer fordi de har mer blod, og det tar lengre tid for blodet å renne ut.

* Dersom et skadet dyr ikke blir støkt vil det normalt legge seg ned, og dermed stivne til og få sårfeber. Dersom det ikke er støkt utover det å få et skudd i seg, vil en ofte kunne finne dyret i et såreleiet bare noen få hundre meter borte. Dette gjelder ikke dersom skaden er en beinskade hvor dyret er i stand til å forflytte seg.

* Ved ettersøk etter et skadet dyr er det viktig at en beveger seg forsiktig i terrenget, slik at en ikke skremmer det ut av såreleiet sitt. Dersom dyret først er blitt støkt ut av sitt såreleie, er det veldig vanskelig å komme inn på det siden. Dyrets sanser vil da være ekstra på vakt.

* Et skadeskutt dyr vil normalt sprike mer med klovene enn et friskt dyr. Dette er noe en bør studere ved ettersøk av påskutt dyr.

* Dersom en ikke finner hjorten i nærheten av skuddplassen bør en ikke begynne å tråkke i terrenget før en har innhentet en ettersøkshund.

* En god ettersøkehund vil kunne spore en hjort på opptil 20 timer gamle spor, selv om det ikke er blod i sporet. Ved skudd i skumringen om kvelden er det ofte en fordel å vente til grålysningen neste morgen for en starter opp sporingen.

* Været er ofte en avgjørende faktor for hvor lenge du kan vente med sporing dersom det ikke er blod spor, og hunden kun må gå etter dyrets vitring.

* Forbud mot å bruke kunstig lys gjelder alle faser av jaktutøvelsen. Et tema som har vært mye diskutert i media i det siste er at det også er forbudt å bruke kunstig lys i forbindelse med ettersøk etter påskutt hjort. Dette er også noe en må ta hensyn til før en beslutter å starte ettersøk.

 

* Ettersøking av et skadeskutt dyr bør ikke starte før etter 1-2 timer. Grunnen til dette er at dersom dyret får lov til å ligge i ro i sitt såreleie uten å bli støkt av mennesker, vil dyret komme i en tilstand som gjør det forholdsvis apatisk. Denne tilstanden vil ikke inntre dersom dyret blir støkt på nytt. Det som da skjer er at det blir utskilt stresshormoner fra dyrets binyrer, noe som virker som et botemiddel mot sjokk. I denne tilstanden er ikke dyrene bare meget observante, men de vil også være meget harde for skudd. Der er flere eksempler på at dyr har kunnet stå eller løpe etter et skudd som de ellers skulle ha falt øyeblikkelig for.

* Dersom et påskutt dyr ikke finnes innenfor et omrade på Ca. 100/200 meter, kan det påregnes at det er i live og ettersøkshund bør tilkalles.

* Et dyr som har oppdaget deg og er stresset, er mer seiglivet enn et som er friskt.


 

Send e-post til Geir A. Jenssen med spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området.
Copyright © 2005 Geir A. Jenssen
Sist endret: 05.10.2006